4:59

Poly er en av sin generasjons mest anerkjente fotografer, som ble berømt for sine provoserende redaksjonelle arbeider og sine bilder av opprørt ungdom som forestiller kommende verdener.

Utstillingstittelen referer til minuttet før den russiske eskaleringen av invasjonen av Ukraina som begynte kl.5:00 morgenen 24. februar 2022. Poly sier: For meg har tidspunktet 4:59 blitt et symbol på en tid før en forventet eller uventet traumatisk hendelse, og betydningen av tilgangen til minner fra tiden før.

To Julie PolyYtringsfrihet innebærer muligheten til å gjøre krav på sin egen fremtid. Den gjør det mulig å forestille seg selv som et fritt subjekt som kan ta autonome beslutninger, uavhengig av egen seksualitet og opprinnelse. Feminisme og ikke-kjønnsbekreftende perspektiver ligger som en understrøm i arbeidene hennes, som forsøker å representere motsetningene som ligger til grunn for ambisjonene om politisk frigjøring, og som reiser spørsmålet om hvem som har autonomi over kroppen.

I Polys arbeider blir måten vi portretteres på foran et kamera - enten det er i et studio, i et interiør eller på et tog - en del av en politisk og kjønnsmessig dissidens. Teknologiske hjelpemidler som forlenger livene våre, øker mulighetene for hvem vi kan og vil være. Bilder bidrar til regimeskifter og former identiteten vår.

Julie Poly er født i Stakhanov i Lugansk-området i Øst-Ukraina, og frem til den brutale russiske invasjonen av Ukraina i februar bodde hun i Kiev. Julie Polys kunstutdanning startet i Stakhanov, og fortsatte deretter i Kharkiv med små grupper av unge kunstnere, kunstinitiativer og inspirasjon fra Kharkiv School of Photography, og hun gikk på The Ukrainian State Academy of Railway Transport i Kharkiv. Hun har blitt internasjonalt kjent gjennom flere prosjekter, særlig "Ukrzaliznytsia" (2017-2020), som skildrer livet på ukrainske tog. Prosjektet er delvis iscenesatt for å vise kompleksiteten i det ukrainske livet over hele landet. I dagens beleirede Ukraina har togtransport blitt en av de viktigste logistiske infrastrukturene, slik at varer og mennesker kan fortsette å bevege seg internt og eksternt.

Kunstneren og Fotogalleriet har i tett dialog valgt å fokusere på Polys ukrainske produksjon før den omfattende invasjonen av landet for å vise til en tid da livet var fullt av håp. Og selv om materialet i utstillingen er fra og refererer til fortiden, utstråler det Polys selvsikre visjon om fremtiden og dens absurditet, produsert i lys av dette håpet. I denne perioden var ungdommen sentral i en opprørsk og respektløs tilnærming. Men de gikk ut i gatene av andre grunner: ikke for å beskytte seg selv, men for å vise sin identitet på en fri og polymorf måte. På dette tidspunktet tolket Julie Poly de kulturelle og visuelle kodene i det typiske ukrainske hverdagslivet, med hovedvekt på erotikk, mote og nye skjønnhetsbegreper. I sin søken fant Julie Poly inspirasjon i "trivielle ting, hverdagslige hendelser, historier fra venners liv og erfaringer". Bildene i de ulike delene av utstillingsrommet er produsert på ulike tidspunkter, i forbindelse med fotoshoot-produksjoner, bestillingsverk eller på kunstnerens eget initiativ. På Fotogalleriet blir de for første gang blandet i utstillingsrommet. Bildene utforsker hvordan erindringen beveger seg og vandrer, og de blir strippet for tid og sted for å undersøke minnets rolle i situasjoner med tap og traumer.

Polys interesse for krysningspunktet mellom dokumentar, mote og representasjon åpner opp for en rekke kritiske estetiske spørsmål og revolusjoner som ofte skjer i skjæringspunktet mellom populærkultur og visuell kultur, og utenfor kunstens kanoniserte rom, som museer og hvite kuber. Hun har utfordret begge verdener (forbrukerisme og estetisering) til å nærme seg gjenstridige væremåter ved å engasjere seg med ungdom i praksiser og rom der seksualitet blir stilt spørsmål ved og gjenoppfunnet.

Etter opptrappingen av krigen har Polys ofte feirende bilder blitt preget av en tvungen betydningsforskyvning fra den lengselen etter uavhengighet de opprinnelig representerte. Bilder som opprinnelig var ment å beskrive positive og motstridende verdier om tradisjoner og fremtid, sammenfaller med opprør mot en patriarkalsk statlig fortid og ungdom i opprør. Under sovjetregimet kunne eksperimenteringen med avbildninger av den nakne kroppen, kjønnsrepresentasjon og fargelegging som fant sted ved Kharkiv School of Photography, lett bli møtt med kriminelle anklager fra myndighetene. I dag er drømmene og verdenene Poly skildrer og konstruerer, i beste fall frosset, i verste fall ødelagt for en hel generasjon. Derfor er Polys bilder også blitt et spor etter en periode med ambisjoner om autonomi, særlig når det gjelder feminisme, kjønn, dissens og avvik.

Utstillingen 4:59 fokuserer på Polys dokumentar-, mote- og andre bildeproduksjoner, og tar sikte på å speile - som i en drøm - de gledelige aspektene ved livet og begjæret, friheten og det mangfoldet og de motsetningene som finnes i et samfunn. Til tross for at bildene er tatt i et land som for tiden er under kraftig angrep og okkupasjon, forsøker utstillingen å bevege tristheten mot andre følelser, støtte forestillinger om gjenoppbygging og gjenoppretting og styrke nødvendige idealer om demokratiske prinsipper gjennom Polys mangefasetterte verden.

I tillegg til nytrykte bilder i stor størrelse, som aldri tidligere er vist i disse formatene, vil utstillingen inneholde en lydinstallasjon, møbler, tekstiler og andre materialer som skaper tilgjengelige hverdagsmiljøer.

On 31 January 6:00—7:30PM, the artist will be in conversation with Marta Kuzma, Professor at the Yale School of Art. The event will take place at the Academy of Fine Art, Oslo National Academy of the Arts. For more information, see the event page.

Julie Poly (real name Yulia Polyashchenko, b.1986) is originally from Stakhanov, Lugansk region, and was raised in Kharkiv, a city which has greatly influenced her practice. Poly’s artistic practice merges her previous experience in documentary and staged photography. She interprets cultural and visual codes of typical Ukrainian everyday life, predominantly in eroticism, fashion, and novel notions of beauty. Poly states that she is constantly inspired by “trivial things, everyday events, stories from friends’ lives, and own experience”. Until the Russian invasion, the artist worked and lived in Kyiv. Now she is based in Munich. Julie Poly’s art education started in Kharkiv city with small groups of young artists, art initiatives, and inspiration from the Kharkiv School of Photography. The artist took her first pictures at the “Kinnyi Market” in Kharkiv. Primarily she was interested in raw documentary photography, but in 2013 she started to work with fashion which appeals to staged pictures. As a result, Poly’s portfolio lists commissions for local fashion magazines (Vogue, L’Officiel, Harper’s Bazaar) and international art publications such as Dazed & Confused, i-D, NUMERO and Jalouse. In 2021, Julie created an erotic art zine called ‘Hrishnytsia’, where she researches and collects artists who work with erotica in Ukraine in various genres and mediums. Zin focuses on eroticism in Ukraine and its presentation in the modern world. The main characters and contributors of the publication are Ukrainian artists who raise issues of sexuality, self-discovery, gender, and intimacy within their practice.

Fotogalleriet har en unik posisjon som den første nordiske institusjonen utelukkende dedikert til fotografiet som en kritisk kunstnerisk praksis. Siden starten i 1977 har institusjonen bygget bro mellom nasjonal og internasjonal fotografisk diskurs for å etablere et nytt vokabular i feltet.