MEET ME AT INFINITY
Gjennom fotografi påpeker Brittany Nelson de ødeleggende effektene på individer – og jeg vil si også på teknologi – av obligatorisk heteroseksualitet på en radikalt delikat måte.
— Chus Martínez, “I Want to Touch the Cosmos with My Eyes”, Meet Me At Infinity utgis av Fotogalleriet, 2022
Nelson produserer noen av verdens største "bromoil"-trykk, med henvisning til en teknikk fra det tidlige 20. århundre (1920-tallet).
Bromoil er en håndlagd og romantisk ladet prosess som erstatter sølvet som typisk brukes til produksjonen av fotografiske trykk med litografisk blekk. Denne metoden kroppsliggjør Nelsons søken etter et annet forhold mellom teknologi og representasjon. Ved å benytte seg av denne fotografiske metoden rekontekstualiserer Nelson både historisk og moderne science fiction og teknologisk utvikling, inkludert bilder produsert av NASA (National Aeronautics and Space Administration, USA) roboter kjent som «rovere».
Verkene som stilles ut på Fotogalleriet er landskapsfotografier fra Mars, en planet som ofte blir brukt til å representere både fremtiden og fortiden i en kollektiv fantasi. På denne måten fremlegger Nelson en kritikk av vestlige konsepter rundt utforskningen og koloniseringen av verdensrommet, preget av homogen modernitet og nyliberale fremskrittsidealer.
Nelson henter og bearbeider bilder fra de enorme arkivene til Mars-roveren “Opportunity". Denne roboten levde alene på planeten i 14 år og forble funksjonell langt utover dens forventede levetid. Kunstneren gir den ensomme roveren et ubevisst liv. Når hun ser for seg hvordan roboten streifet rundt på den øde planeten på søken etter livstegn, anser Nelson det som et søk etter kameratskap, og dermed roveren som et «skeivt ikon».
Nelsons bilder er en “glitch”. Et avvik blant hundretusenvis av filer som blir overført til jorden fra 70 404 millioner kilometer unna, fra en avsondret robot på den rød planeten. Arbeidene hennes kompliserer disse bildene. De utfordrer det erobrende språket rundt romfart og science fiction i praksis. Romfartens historie er like mannsdominert som fotografi, selv om kvinner hele tiden har stått bak mange teknologiske og vitenskapelige nyvinninger.
Meet Me At Infinity vil inkludere ulike nye produksjoner av Nelson som tar for seg futurisme, økologi, og tekno-fetisjisme.
Som en del av Fotogalleriets utstillingsprogram for 2022 utfordrer den etablerte strukturer og normer i og utenfor kunstfeltet. Den knytter det kunstneriske programmet til andre felt som politikk, samfunn, helse, forskning og teknologi. Programmet fordrer at fotografi og det visuelle feltet ikke bare skal ta del i samfunnet, men også skal stille krav.
Brittany Nelson (f. 1984, Great Falls, MT, USA) er mottaker av en Creative Capital Foundation Grant i visuell kunst og en Theo Westenberger Foundation Grant for å fremme kvinner i kunsten. Arbeidene hennes har blitt stilt ut på Le CAP—Centre d'art Saint Fons (Saint-Fons, Frankrike), Die Ecke (Santiago, Chile), Sonnenstube (Lugano, Sveits), Bonniers Konsthall (Stockholm, Sverige), The Museum of Contemporary Art Detroit (Detroit, MI, USA), The Brooklyn Academy of Music (New York, NY, USA), The Cranbrook Art Museum (Bloomfield Hills, MI, USA), The Newcomb Art Museum (New Orleans, LA, USA), Patron Gallery (Chicago, IL, USA), Harnett Museum of Art (Richmond, VA, USA), The International Print Center (New York, NY, USA), blant mange andre. Monografien hennes "Out Of The Everywhere" ble utgitt i 2019 av Mousse Publishing (Milan, Italia), og hennes skulpturelle bok "Monuments to the Conquerors of Space" ble utgitt i 2017 av Small Editions (New York, NY, USA). Nelson er for tiden Artist in Residence ved SETI Foundation: hun var en 2017 artist in residence ved Headlands Center for the Arts (San Francisco, CA, USA): og er mottaker av Fish/Pearce Award for prosess-basert arbeid fra Print Center (Philadelphia, PA, USA). Arbeidene hennes har vært omtalt i Art in America, Frieze og The New Yorker.
Fotogalleriet har en unik posisjon som den første nordiske institusjonen utelukkende dedikert til fotografiet som en kritisk kunstnerisk praksis. Siden starten i 1977 har institusjonen bygget bro mellom nasjonal og internasjonal fotografisk diskurs for å etablere et nytt vokabular i feltet.
Åpningsarrangementet er støttet av Institut Français Norge. Arrangementet korresponderer med Oslo kulturnatt og Oslo Art Weekend. Fotogalleriets viktigste driftsstøtte gis av Kultur- og likestillingsdepartement (KUD). Ytterligere driftsmidler kommer fra Norsk Fotografisk Fond (Nofofo), og delvis fra Oslo kommune.
