OBSERVATIONAL HAZARD

Utgangspunktet for utstillingen Observasjons Hazard av Øystein Aasan er hans interesse for fotografisk representasjon av italiensk modernistisk arkitektur. Arkitektur fra denne perioden har en tydelig kobling til det fascistiske regimet ledet av Benito Mussolini. De utopiske løftene fra moderne kunst og arkitektur ble dermed sammenblandet med fascismens brutale og ekskluderende tankesettet. Siden Italia har en rik og stolt arkitekturhistorie skulle det bli en langsom prosess å introdusere moderne arkitektur i landet. Som en konsekvens av dette ble de fleste bygninger som ble bygget mellom 1927 og 1947 bestilt av Mussolinis parti Partito Nazionale Fascista, i form av partikontorer, idrettsanlegg for det fascistiske ungdomspartiet og paradeområder.

Utstillingen er imidlertid ikke en undersøkelse i fascistisk arkitektur som sådan, men ser på arkitekturfotografering som en historisk konstruksjon, og benytter fascistenes arkitektur og fotograferingen av denne som et eksempel. Aasans interesse er særlig knyttet til hvordan fotografiet konstruerer visuelle forestillinger, og i sin tur hvordan dette er brukt til å konstruere og formidle et bestemt bilde av en (parti-) historie. Til tross for historiske påstander om at kameraet er en objektiv opptaksenhet, hvis resultat gir et nøyaktig bilde av virkeligheten, er det åpenbart at fotografiet utgjør en representasjon av en konstruert virkelighet. Dette gjelder også for arkitekturfotografering, selv om man kan anta at arkitektur kun kan være representert på en objektiv måte. I relasjon til fotografisk dokumentasjon av fascistisk arkitektur blir denne bedragerske hypotesen enda mer prekær, hvor hypotesen er at fotografiet er i stand til å utgjøre en "observational hazard".

I utstillingen på Fotogalleriet benytter Aasan historiske arkitektoniske fotografier som et medium i seg selv - dissekert og remontert i en storstilt collage som dekker den største veggen i utstillingsrommet. På denne måten dekonstruerer Aasan, både fysisk og konseptuelt, disse bildene som skulle formidle den fascistiske arkitekturens storhet.

I det tilstøtende rommet, som ofte brukes som videogalleri, møter publikum en lesesal hvor en rekke av Aasans håndlagede kunstnerbøker presenteres. Bøkene inkluderer elementer fra det store veggarbeidet, og fungerer på samme tid som et rammeverk for utstillingskonseptet ved å legge enda et lag til prosessen med å de- og rekonstruere fotografisk materiale.

Øystein Aasan (født 1977, Kristiansand, Norge) bor og arbeider i Berlin. Han er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo. Aasan har stilt ut både nasjonalt og internasjonalt med separatutstillinger ved Kunsthalle Lingen, Lingen (2015), PSM, Berlin (2015), VOLT, Bergen (2015), Another Space, København (2014), OZEAN, Berlin (2014), Kunstnerforbundet, Oslo (2013), La Salle de Bains, Lyon (2012) og Lautom Contemporary, Oslo (2011), med fler. Han har deltatt i gruppeutstillingene The Beautiful Changes, RH Moderne Kunst, New York (2014), Dating Service, Autocenter, Berlin (2014), Inside Outside Architecture, Nasjonalmuseet, Samtidskunstmuseet, Oslo (2013), Momentum, Moss (2011) og Lights on, Astrup Fearnley Museet, Oslo (2008) med fler.