SCRATCH IT, STITCH IT, CUT IT, KEEP IT

I utstillingen Scratch It, Stitch It, Cut It, Keep It samles fire ulike kunstnere som deler en felles praksis i å dissekere og stille spørsmål ved fotografiets materialitet, både fysisk og metaforisk. Til tross for kunstnernes ulike tematikker og teknikker, er det likevel en underliggende tendens til å utforske, manipulere og dermed utvide fotografiets kroppslighet og se både dets begrensninger og potensiale i denne samlingen av personlige og kollektive historier.

Ved å utforske fotografiets kroppsligheten (og til en viss grad utholdenhet), gjennom bruk av teknikker som skraping, kutting, overmaling og søm, utforsker verkene fotografiets tredimensjonale kvaliteter som kan bevege seg utover fotografiets iboende todimensjonale flate. På samme tid tar arbeidene opp forestillinger om bevarelse og konservering ved å stille spørsmål rundt retten til å forandre eller ødelegge noe som potensielt kan bli bevart i sin originale tilstand. Dette leder også til en diskusjon rundt metoder for lesning av bilder, og undersøker i hvilken grad manipulasjon og gjenbruk av et fotografi er enda en tildekking av tiden for å skape en større synliggjøring av sporene av menneskets eksistens og kulturhistorie.

Ketuta Alexi-Meskhishvilis arbeid er opptatt av den flate overflaten til fotografi når den får sitt eget liv og dybde. De taktile kvalitetene til fotografiet blir med dette en viktig karakteristikk, og avgir bevisste spor fra hånden ved bruk av skrapeteknikker med redskaper som barberblader eller splinter for å skade det fotografiske materialet, inkludert negativene. Alexi-Meskhishvili bruker på denne måten fotografi som et flyktig vitnesbyrd, og ofrer originaler som ikke kan gjenskapes.

Mladen Bizumics serie Kodak: la presence de l'image tar utgangspunkt i fotofirmaet Kodaks konkurs. I den ene delen av serien makulerer Bizumic Kodaks fotopapir for å skape nye verk og tilføre en ny verdi. Gjennom andre verk i serien viser Bizumic ulike produkter som var viktige milepæler for Kodak. I begge verkene blir de fysiske sporene av historie og bruk gjort synlige, og tar opp de spørsmålene som blir drøftet i forbindelse med utstillingen. Bizumic jobber for tiden med en bok som sporer Kodaks historie fra oppstarten i 1880-årene til nedgangen og inneholder blant annet et intervju med Steve Sasson, tidligere ansatt i Kodak, hvis oppfinnelse av digitalkameraet i 1975 ikke ble utviklet videre av firmaet. En annen del av boken diskuterer materialet, fysiske og erfarte kvaliteter av analogt fotografi.

Tom Butlers arbeid tar utgangspunkt i 1800-tallets albumin kopier, i form av portrettfotografier, som på denne tiden ofte ble benyttet som visittkort. Butler har iherdig samlet disse kortene over flere år for møysommelig å male over de, og tilslører på denne måten modellenes ansikt og gir ingen plass til personlige uttrykk. Ved å bruke teknikker som kan minne om miniatyrmaleri, påfører Butler geometriske mønstre, bandasjer eller pelslignende masker, for å skape nesten karnevalske figurer som er både lekne, mørke, komiske og avskrekkende. Som Butler selv sier: “I use these portraits as psychological clotheshorses to create grotesque and sinister scenarios, enabling me to project thoughts, fears and anxieties in an immediate and direct way and often with a macabre sense of humor.”

Ulla Jokisalos arbeid undersøker forestillinger om (menneskelig) ensomhet, personlig historie og minne, ved å sidestille private og funnet fotografier, og ved å fysisk veve disse sammen. Resultatet er punkterte collager hvor punkteringsredskapene (nål og tråd) har blitt lagt igjen på bakken. Dette skaper ulike koblinger og spor, og i noen tilfeller figurer, i fotografier som originalt var verkets midtpunkt. Tidsgapet mellom når fotografiene opprinnelig ble eksponert og fremstilt og kunstnerens gjenbruk og perforering blir ytterligere fremhevet ved å tilføye de eldre fotografiene farget tråd. Verkene bærer preg av melankoli, og refererer ofte til barndomsminner for å avdekke en historie om tap og fravær.

Ketuta Alexi-Meskhishvili ble født i 1979 og bor i Berlin. Hun gikk ut av Bard College, Annandal, New York, med en BFA i Fotografi i 2006.

Soloutstillinger var Things Are Going Great In My Absence, Kaufmann Repetto project room, Milan (2013), German flowers, Galerie Micky Schubert, Berlin (2013), Tunnel, med Benedicte Sehested, Ancient & Modern, London (2012), One Hand Clapping, Spazio Morris, Milan (2011) og Ere is my head, Eighth Veil, Los Angeles (2010). Medvikning i gruppeutstillinger inkluderer Diamonds, diamonds, Gallery Diet, Miami (2013), Destructionconstruction, Tape Modern, Berlin (2011), The Collector’s Guide to New Art Photography Vol. 2, Chelsea Art Museum, New York (2011), Get Behind Me Satan and Push, Peres Projects, Berlin (2010) og I Love the Horizon, MAGASIN-Centre National d’Art Contemporain de Grenoble, Grenoble (2008).

Mladen Bizumic ble født i 1976 og bor i Wien. Bizumic har en MFA og BFA fra Elam School of Fine Arts, University of Auckland, New Zealand (2000/2003), og er Phd.-kandidat i Art Theory and Cultural Studies (Prof. Diedrich Diederichsen) ved The Academy of Fine Arts, Wien.

Nylige soloutstillinger inkluderer Bankruptcy and Reorganization, Zamek – Cultural Centre, Poznan, Poland (2014), Kodak: la présence de l’image, Galerie frank elbaz, Paris (2014), Kodachrome Presents, Auckland Art Gallery, Auckland, New Zealand (2013), og Hotel Jugoslavija, Museum of Contemporary Art, Belgrade (2012). Medvirkning i gruppeutstillinger inkluderer Chambre de luxe, Kunstmuseum Thun, Thun, Sveits (2013), ...Was ist Kunst?...Resuming Fragmented Histories), Künstlerhaus - Halle für Kunst & Medien, Graz, Østerrike (2013), This is Happening II, Georg Kargl Fine Arts, Wien (2012) og Envisioning Buildings: reflecting architecture in contemporary art photography, MAK – Museum, Vienna (2012).

Tom Butler ble født i London i 1979 og bor i Portland, USA. Han har en MFA fra Slade School of Fine Art, University College London i 2007 og en BFA fra Chelsea College of Art and Design, University of the Arts, London, i 2005. Han har også en BA i History of Art and Design fra Winchester School of Art, Southampton University i 2000.

Nylige soloutstillinger inkluderer ONE HUNDRED MISFITS, GALLERY FIFTY ONE, Antwerpen, Belgia (2014), Absentees, CHARLIE SMITH, London (2013) and The Grotesques, Susan Maasch Fine Art, Portland, USA (2011). Medvirkning i gruppeutstillinger inkluderer Regeneration, The Photographers' Gallery, London (2014), THE FUTURE CAN WAIT 2013, Victoria House, London (2013), Zeitgeist Open 2013, ZeitgeistArtsProjects, London (2013) og Extra-Ordinary: Marion Michell, Tom Butler and Alyson Helyer, Core Gallery, London (2012).

Ulla Jokisalo Ulla Jokisalo ble født i Kannus, Finland, i 1955 og bor i Helsinki. Hun har en MA fra The University of Art and Deisgn, Helsinki (nå Aalto University – School of Arts, Design and Architecture) i 1983.

Soloutstillinger inkluderer Intentions - Under the Guise of Play, Finnish Museum of Photography, Helsinki (2011), Guises of Play, Aboa Vetus & Ars Nova, Turku, Finland (2011), The World imaginable, The State Museum of History of St. Petersburg (2006) og The Memory of My Images, the Years 1980-2000, Helsinki City Art Museum, Helsinki (2001). Medvirkning i gruppeutstillinger inkluderer Darkness & Light, Contemporary Nordic Photography, Scandinavia House, The Nordic Center in America, New York (2014), Still Life / Work Life, Hasselblad Center, Gøteborg (2013), A Female View, Purdy/Hicks, London (2011).