WOMEN IN THREE ACTS

Women in Three Acts drøfter et vidt spekter av uttrykk, med utgangspunkt i Lilla Szász' arbeider som har røtter i dokumentarisk fotografi. Szász har markert seg med sine sosialt inspirerte verk som utforsker hvordan det er å leve i lukkede samfunn i ulike deler av verden. Menneskets sårbarhet og kvinnelige perspektiver er gjennomgående temaer i Szász verk, og dette kontekstualiseres og gjenspeiles i møtet med Gluklya & Tsaplyas deltagende opplevelser, Anastasia Khoroshilovas minneskildrende fotoessay, Maya Schweizers fragmentariske rekonstruksjoner, Ditte Lyngkær Pedersens historier om tilhørighet, og Paz Errázurizs «uortodokse» familieportretter.

Gjennom et bredt spekter av kunstneriske praksiser og inkorporeringen av kunstnere fra ulike deler av verden, spør Women in Three Acts om et kvinnelig perspektiv kan utfordre de dominerende fortellingene om vår tid og skape nye forståelser for relasjoner og emner. Gjennom historien har fotografiet blitt brukt til å stille spørsmål ved og problematisere de rådende, kategoriske forestillingene, og spiller en sentral rolle i å forme denne diskusjonen. I løpet av utstillingens tre akter – fra store anonyme grupper til mindre samfunn og videre til individuelle erfaringer – utforsker og uttrykker kunstnerne kompleksiteten i menneskelige relasjoner.

Women in Three Acts drøfter et vidt spekter av uttrykk, med utgangspunkt Lilla Szászarbeider som har røtter i dokumentarisk fotografi. Szász har markert seg med sine sosialt inspirerte verk som utforsker hvordan det er å leve i lukkede samfunn i ulike deler av verden. Menneskets sårbarhet og kvinnelige perspektiver er gjennomgående temaer i Szász verk, og dette kontekstualiseres og gjenspeiles i møtet med Gluklya & Tsaplyas deltagende opplevelser, Anastasia Khoroshilovasminneskildrende fotoessay, Maya Schweizersfragmentariske rekonstruksjoner, Ditte Lyngkær Pedersenshistorier om tilhørighet, og «uortodokse» familieportretter av Paz Errázuriz..

I en serie nyutviklede og stedsspesifikke performancer skal performancekunstneren Marthe Ramm Fortun adressere den spesifikke slektslinjen i skandinavisk fotografi. Fortun er invitert for kontekstualisere og utfordre den diskursive mangelen på kvinnelige fotografer i Fotogalleriets første leveår. Som en pionerende institusjon for det fotografiske mediet i Nord-Europa, gjør Fortun et dypdykk i Fotogalleriets arkiv og avslører kvinnenes svake posisjon og den manglende inkluderingen av deres perspektiver og fortellinger.

Women in Three Acts aims to foretell alternative stories of marginalised communities in the Western world and beyond during the last forty years, with a female gaze. Through different series of works, produced by women artists from different countries and generations, this exhibition is not trying to draw a definitive story, but rather to offer a platform for non-standardised narratives that are often overlooked when structuring an understanding of the world today.

Paz Errázuriz (b. 1944, Santiago) began her career as an autodidact during Pinochet’s dictatorship in the 1970s. As co-founder of the Independent Photographers Association (AFI), she used black and white portraits to denounce the dictator as well as the social dictates which condemned individuals and groups to a marginal existence that rendered them invisible. Errázuriz represented Chile at the Venice Biennial in 2015, and has had solo exhibitions at institutions like the Barbican Centre in London (2018), the Museo de Arte de São Paulo (MASP), and the International Centre of Photography (ICP) in New York (2014). Her work has been acquired to several important collections, including MoMA, Tate and the Chilean National Museum of Fine Arts, and she has been the recipient of several prestigious awards, including the Guggenheim Fellowship (1986), The Photo España Award (2015), and the National Prize for Plastic Arts in Chile (2017).

Gluklya (Natialia Pershina-Yakimanskaya) (b. 1969, Leningrad) lives and works in St. Petersburg and Amsterdam. Gluklya and Tsaplya (Olga Egorova) co-founded the artists’ collective Factory Found Clothes (FFC) in 1996. The artists use art and social research to explore concepts of gender and fragility through participatory experiences, installation, performance, video and text. Since 2003, Gluklya has been an active member of the group Chto Delat (What is to be done). She often uses clothing as a tool to build connections between art and everyday life, and has contributed to the Critical Mass Festival, and the public programme of Manifesta 10, and the exhibition All the World’s Future, curated by Okui Enwezor, during the Venice Biennal in 2015. She has also shown her work at institutions including the Museum of Modern Art, Arnhem (2014); Hermitage Museum, Amsterdam (2013), MUMOK, Vienna (2012), and the National Centre of Contemporary Art, Moscow (2006).

Marthe Ramm Fortun (b. 1978, Oslo) is based in Oslo and currently assistant professor at Norwegian National Academy of Fine Arts. Departing from site-specific texts, Fortun’s performances use body, language and elusive sculptural boundaries to inscribe closed off institutional spaces with persistent and poetic feminisms. Since completing her studies at the New York University in 2008, Fortun has shown work in a variety of institutions and contexts throughout Norway and abroad, including BOZAR and Gladstone Gallery, Brussels, The Munch Museum, UKS, Kunsthall Oslo, Kunstnernes Hus, and The Museum of Contemporary Art, Oslo, Henie Onstad Kunstsenter, Bærum, Bruce High Quality Foundation, Sculpture Center and Performa, New York, and KW Institute of Contemporary Art, Berlin.

Anastasia Khoroshilova (b. 1978, Moscow) is an artist and photographer, born in Moscow 1978, who currently works and lives in Berlin. Khoroshilova studied photography at the Folkwang University of the Arts in Essen, Germany. Her subsequent work has been shown in numerous exhibitions worldwide, including the solo shows at Haus der Berliner Festspiele (2017), Maison Européenne de la Photographie, Paris (2014), Kunsthaus Baselland, Basel (2012), Venice Biennale (Collateral Event, 2011), and Moscow Museum of Modern Art (2009). She has also been a lecturer at the Rodchenko Moscow School of Photography and Multimedia. In 2016 she became a member of Deutsche Fotografische Akademie (the German Academy of Photography).

Ditte Lyngkær Pedersen (b. 1977, Århus) lives and works in Århus, Denmark. She holds an MFA in Visual Art from Malmö Art Academy, Sweden, 2004. Through a range of media, such as video, text, photography, drawing and object-based installations, Lyngkær Pedersen examines the various ways in which we understand our identity and make sense of our surroundings. Her practice often revisits themes from science and theories of perception. She has taken part in several international residency programmes and exhibitions, which among others include Flux Factory, New York (2012), Berlinaut, Berlin (2008), The Presence of Absence at Moesgaard Museum, Denmark (2017), Synthesia 4 – Translating, Correcting Archiving at Art Laboratory Berlin, and The Crow – Osan Media Art Adventure at Cultural Factory Osan, South-Korea. She has furthermore been engaged in a number of long-term collectives and curatorial projects, including The Production Unit, HOMEWORK and the exhibition space rum46 in Århus.

Maya Schweizer (b. 1976, Paris) studied art and art history at the University of Aix-en-Provence, before she moved to Germany to continue her education at the School of Visual Arts in Leipzig and the Berlin University of Arts. Her work has been awarded and shown in numerous exhibitions worldwide, which among others include solo shows such as Die Luke, ein Fliege und dort die Puschkinallee at Kunstverein Leipzig; Art | Memory | Place at the Irish Museum of Modern Art (2016), and The wizard chooses nine of them at TCG Nordica in Kunming, China (2013) and group shows at the Anren Biennale in China (2017), Musée d’Art Contemporain, Châteauneuf-le-Rouge, France (2017), Kunsthaus Hamburg (2015), and Wallace Gallery, New York (2011).

Lilla Szász (b. 1977, Budapest) lives and works in Budapest, Hungary, and Lisbon, Portugal. She obtained a MA in Aesthetics, Russian language and literature at the University of ELTE, Budapest in 2000. After graduating, Szász has been working as an art photographer and photo journalist, as well as teaching in Budapest and New York. She has had several solo shows in Hungary, as well as participated in group exhibitions as We Will Not Change Our Show at Dum umeni mesta Arna in Brno, Czech Republic (2019), The Way We See. An Overview of Hungarian Photography at the National Museum in Warsaw, Poland (2017), and #moskvater – The history of Széll Kálman tér at the Kiscelli Museum in Budapest (2016). In 2012, her work was exhibited the company of Richard Avedon, Richard Billingham and Paz Errázuriz in the exhibition Aqui Estamon (Here we are), curated by Gerardo Mosquera and Monica Portillo, receiving 640.000 visitors and winning the public’ prize at Photo España.

Kati Simon er frilanskurator og bosatt i Berlin. Hun har arbeidet i ulike institusjoner i Ungarn, Østerrike og Tyskland, og organisert en rekke galleri-, museumsutstillinger og samtidskunstprosjekter. Hennes kuratoriske virke inkluderer både solo- og tematiske prosjekter, hvorav flere har problematisert sosiale utfordringer. Nylig har hun arbeidet med den internasjonalt anerkjente kunstneren Armin Linke. I 2017 var hun medforfatter for videoverket Die Insel (2017) som ble skapt i samarbeid med kunstneren Zsolt Vásárhelyi. Hun er et medlem av IKT – International Association of Curators of Contemporary Art, seniormedlem ved Studio of Young Artist Association i Budapest og medgrunnlegger av Critique and Culture e.V., et Berlin-basert internasjonal forening av kunst og kultur.

De anerkjente kunstnerne Dag Alveng og Tom Sandberg startet Fotogalleriet sammen med Bjørn Høyum i en kjeller i 1977 som Nord-Europas første fotohalle. Siden har Fotogalleriet vært dedikert til å presentere både norske og internasjonale kunstnere og til å analysere den hurtige utviklingen til et felt som stadig har sprengt grenser hva gjelder så vel teknologiske som estetiske endringer. Gjennom sitt engasjement knyttet til research og samarbeid med kunstnere er Fotogalleriet en ledende institusjon i kunstfeltet.

Utgaver av utstillingen Women in Three Acts har tidligere blitt presentert ved FOTOHOF i Salzburg, Østerrike og Gallery INDA i Budapest. Fotogalleriet ønsker å rette en stor takk til Norsk Kulturråd, så vel som til Norsk Fotografisk Fond og Oslo kommune, for fast støtte til driften av institusjonen. Vi vil også uttrykke vår takknemlighet ovenfor Kulturdepartementet, som i flere år har støttet oss gjennom deres pilotprosjekt for utstillingshonorar.